Orientering er en idrett som har lange tradisjoner i Skandinavia. I utgangspunktet ble sporten utviklet for å trene soldater og offiserer, slik at de med letthet skulle være i stand til å ta seg fram gjennom utmarka som setter preget på vår lille halvøy. I første omgang brukte man sporten som en militær øvelse, men utover 1890-tallet begynte den også å spre seg ut til allmuen. Grunnen til dette er sikkert at alminnelige vernepliktige tok med seg kunnskapene om sporten hjem etter endt tjeneste, og at man begynte å undervise orienteringen som en del av skoleidretten.

Sammen med den bølgen av nasjonalisme og militarisme som vellet over Europa i perioden, var idretten en selvsagt vinner, for den som ville hevde seg positivt i det norske samfunnet. Det er derfor også verdt å legge merke til at kunnskaper om hva som foregikk på slagmarkene i Europa under Verdenskrigen, fikke interessen til å minke betraktelig. Den tok seg derimot opp igjen når vi kommer til midten av 30-tallet, og ikke kun hos de som var rent militært interesserte. Orienteringen fikk også en viktig stilling innen arbeider-idretten, men også her med den sosialistiske militarismen som et bakteppe for aktiviteten. Noen øvde fortsatt på å følge opp revolusjonen i Russland, andre på å forsvare mot denne.

Utover tiden etter den annen verdenskrig gikk også mange med på å støtte sporten, sikkert også med bakgrunn i at den Kalde Krigen lurte i kulissene. I denne perioden spredde også sporten seg til mange av landene i Øst-Europa. I områder hvor befolkningen hadde ført partisankrig mot okkupanten, var orientering meget populær som en idrett. På denne måten ble internasjonal orientering også til en bro mellom øst og vest, hvor folk kunne møtes for fredelige tevlinger, noe som i grunnen var et positivt resultat.

Som med mange andre av de internasjonale sportene, var bakgrunnen militær, og med orientering, både militær og aktuell da sporten ble utviklet, da er det fint å se at sporten i dag lever sitt eget liv, som heller bidrar til å føre folkene sammen, i stedet for å brukes til å skyve dem fra hverandre.

Orientering nå

I dag er orientering fortsatt en breddeidrett i Norge, og det utvikles hvert år nye talent som kan delta i internasjonale konkurranser. Idretten mottar også bred støtte fra sponsorer i Norge, hovedsaklig lokale aktører som Sparebank 1, Norsk Tipping eller Dagbladet, men det forteller oss at orientering ikke er en internasjonal toppsport, men at den er lokalt populær. Det finnes aktive lag fordelt over hele landet, og sporten er populær i områder hvor det finnes mye utmark, noe som kanskje er selvsagt. Hos de fleste lag kan du begynne å trene grunnleggende ferdigheter fra du er 11 år gammel.