Det er mange som driver med orientering, men som form for mosjonering er det ikke like populært som vanlig jogging eller langløp. Orientering ser ut til å bli en profesjonell sport, i hvert fall for en stund. Men kan man ikke bare begynne med orientering selv, uten at det trenger å være organisert?

Vel, svaret på det er enkelt, selvfølgelig kan hvem som helst drive med orientering. Selv orientering for allmennheten finnes, og det arrangeres løp både titt og ofte. Og orientering er en sport som har mange fordeler. Både for beina og de små grå.

Hva er orientering

Det ligger ganske klart for seg i selve navnet, for orientering er løp der man leter etter poster som er plassert i en løype, ofte i forbindelse med en skog eller kupert terreng. Og det er nemlig det at man løper i skog som gjør denne sporten så spennende. Man vil belaste beina på en bedre måte. For de som har artrose i kne, kan orientering være en flott overgang.

Orienteringen betyr at man må løpe med et kart og gjerne et kompass. For man vet kun hvor postene er på kartet, men man må selv vurdere hva som er raskeste vei til dem. For de som kan lese kart er ikke dette vanskelig, men man må vite hvordan man identifiserer et bratt stup eller en kronglete krøttersti.

Orientering kan være en individuell sport eller en lagidrett. Det å trene i skog og mark krever gode løpesko, men egentlig ikke så mye annet. Derfor er det rimelig å drive med orientering. Dessuten kommer man seg ut i frisk luft og vakker natur, noe som er viktig for sjelen. Men det å bryne seg på en ganske så kompleks sport som orientering, krever at man setter i gang de små grå til å jobbe. Hjernen har stor nytte av å drive med orientering. Og er man en god kartleser, så trenger man nesten ikke retningssans en gang.

Fordeler med orientering

Når man ser på folkeidretten løping, så er det mange fordeler med å heller drive med orientering. Det handler om underlag. Bare se på hvor mange som løper på seg artrose i knærne, og leddplager i hofter og ankler. Asfalten er hardt for fotsålen, og man får ikke det naturlige steget man får ved orientering.

En økt med orientering kan man gjøre når og hvor som helst. Om man også har lyst til å få med seg konkurranse-effekten, kan man få noen til å gå ut poster for seg, eller delta på et lokalt løp i ens nærmeste by eller tettsted.

Det er ingen store kostnader ved å løpe orientering, særlig hvis man har et kompass liggende. Så den store utgiftsposten blir et kart over stedet man skal løpe, og noen gode løpesko for terreng.

Her vil man slippe unna byens jag og mas, og det eneste man hører er sin egen puls og skogens ro.